Lumbago (Ryggsmerter)
Hva er lumbago?
Lumbago (korsryggsmerter) er en av de hyppigste diagnosene for sykemeldinger og uførepensjoneringer. Ryggsmerter utgjør 15 % av langtidssykemeldinger og 10 % av uførepensjoner. Derfor er det viktig å få den rette behandlingen slik at man fortest mulig kan komme seg tilbake til jobb. Vi på United Medical jobber med å se på de endringene som kroppen lager som fører til ryggsmerter. Det er disse funnene og symptomene en av våre behandlere bruker for å gi den rette behandling.
Hvor er den lumbale regionen?
Det er fem segmenter i lumbalen (korsryggen), som igjen utgjør 10 facetledd. Ut fra sidene av hvert segment kommer det ut nerver som innerverer muskler og bindevev fra der nervene kommer ut og helt ned til tærne.
Hva kan forårsake lumbago?
Mellom hvert segment/ryggvirvel ligger det en disk. disken består av nucleus pulposus (kjerne) og det ytre lag anaulus fibrosus som er laget av bindevev. 1/3 del av det ytre laget er innervert (koblet til) med smerte- og mekanoreseptorer. Disse sensorene forklarer signaliserer hjernen posisjonen til ryggen og om det er skade som registreres av oss som smerte.
Bindevevet til disken går i kryss og tvers, og om hverandre. Når man står oppreist ligger om lag 20-25 % av den axiale (ovenfra og ned) vekten på disken. På hver side av hvert segment finner vi noe som heter facetledd. Disse er koblet mot hverandre fra segment til segment, over og under. Disse bærer om lag 40 % av det axiale trykket. Dersom det er degenerative tendenser øker det axiale trykket til ca. 70 %. Smerteog mekaniske nerver kommer fra samme nivå som segmentet over og under. Årsaken til smerte kan komme enten fra disken som en liten rift, facetledd eller nerverøtter i klem som kommer ut på siden av alle segmentene i ryggen. Når nerverøttene kommer i klem er det forårsaket enten av det vi kaller i fagspråket, herniert disk (prolaps) eller at kanalen nerven går gjennom blir mindre.
Om det foreligge noe underliggende skade eller sykdom som trenger medisinsk hjelp, har en osteopat veldig god kompentanse innen biomekanikk, anatomi, fysiologi, nevrologi og patologi for å kunne henvise videre til riktig behandler.
- Smerter som kommer og går
- Smertepunkt referert til enten baken eller låret
- Morgenstivhet og/eller morgensmerte
- Smerter når man starter en bevegelse
- Fremtredende smerte under fleksjon (fremover bøyd), ekstensjon (bakoverbøyd), sidebøy eller rotasjon av overkroppen med hofte i ro (Dette kan variere fra person til person)
- Smerte som forverrer seg utover dagen
- Smerte som vil endre seg eller bli borte om man endrer stilling. Det kan være en stilling som ikke vil irritere det dysfunksjonelle området.
- Smerter som går bort om man legger seg på rygg eller i fosterstilling
Dette kan være veldig individuelt. Som regel kan stå-, ligge- eller sittestillinger, som nevnt over, være årsak til at symptomene og smerten er mer framtredende. Belastning på området som allerede har en dysfunksjon kan øke smerten og symptomene, men det er viktig å huske på å ikke bli inaktiv. Om man beveger seg rolig og holder seg innenfor
smertegrensene så skal man bevege seg så mye som mulig. Om man ønsker å trene så er det fullt mulig, men man må fokusere på riktig teknikk og holde seg innenfor smertegrensen. Det er også viktig å vite at det kan gjøre vondt og at det er ikke farlig om man ligger på en smertegrense 2 av 10. Dette gjelder både under og etter trening. Ved trening bør man justere motstanden riktig for bedre resultat.